”Klassen”
Filmen handler om samspillet mellom elever og læreren Francois, og hans forsøk på å møte elevene faglig og sosialt. Filmen er basert på boka ”Entre les murs” som Francois skrev etter å ha jobbet i ett år på en ungdomsskole i Paris. For å være god nok lærer for alle, må han spille på både faglig, sosial og pedagogisk kompetanse i tillegg til å møte kollegaer med respekt. Filmens fremste konflikt utspiller seg da en av Francois` elever, Souleyman skader en av jentene som også står sentral i elevgalleriet. Souleyman har vært under oppsyn og diskusjon blant lærerne en stund, og blir nå også diskutert i disiplinærutvalget. Filmen slutter med at han blir utvist. Dette på tross av at jenta som ble skadet ber om det motsatte, fordi hun tror at alternativet for Souleyman er å havne tilbake i slummen på landsbygda der han kommer fra. Denne samtalen referer også Francois til når det filmes fra ”disiplinærutvalget” (filmens klimaks). Vi får ikke vite hvordan det går med noen, og sånn sett har filmen en åpen slutt.
Anslaget med amerikansk manus
Vi ser i dette anslaget et vanlig trekk i nyere filmer som preges av at ”fortekstene” løper parallelt med åpningssekvensen. Dette skal vekke tilskuerens interesse og nysgjerrighet, samt anslå grunnstemningen, fortellermåten og hovedtematikken. Øvrige verbalspråklige detaljopplysninger kommer som regel som rulletekst etter filmens avslutningsscene.
I dette anslaget er det fotografier av elevene og læreren som blir presentert for seerne parallelt med muligheten for å starte filmen. Vi aner at fokus er på persongalleriet og at filmen er nærmest det “Personlige Portrettet” blant dokumentarfilmer. Et annet anslag kunne gitt assosiasjoner til den “Sosiale spørsmålsdokumentaren” (B.Nichols, 2001, s 166).
1. Int: NÆ av læreren som sitter på kafé og drikker kaffe. Pov er Francois`. Lyd: Kaffekoppen settes på skålen.
2.Ekst: HT av læreren som går ut i skolegården, og møter to kollegaer som han utveksler replikk med. Lyd: Mer ”skolegårdsstøy”.
3.Int: HT Francois presenterer seg som fransklærer i runde blant kollegaer. Vi får vite at lærerkollegiet består av nye, engasjerte lærere og eldre som ser fram til og pensjoneres.
4.TO: Lærerne går over til å snakke om elevene i rosende eller kritiske ordelag.
Vi øyner Francois mellom de øvrige lærerne med en halv-nær kameravinkel.
Vurdering av anslaget
Anslaget skal vekke tilskuerens interesse og nysgjerrighet, samt anslå grunnstemningen, fortellermåten og hovedtematikken. Jeg vil hevde at dette oppfylles i anslaget til ”Klassen”. Fotografier – enten direkte eller i overført betydning – har en sentral plass i filmen. At bilder av elevene ruller som et levende album før filmen starter, er derfor et tegn om fortellermåten som nettopp er å søke å gi et realistisk klasse- og personportrett. Hovedtematikken er på forholdet mellom lærer og elever, og det antydes i dette anslaget. Bildet av læreren står stille i litt større format enn fotografiene av elevene som ruller og går. Pov er på læreren.
Lydens rolle i bildemediene gjør at vi primært snakker om to tegntyper i film: Visuelt og auditivt. Jeg vil her ta utgangspunkt i hvordan de visuelle tegnene i dette anslaget kan kategoriseres. En slik vurdering kan ta utgangspunkt i to ting: Det som foregår foran kamera: “Mise-en scene” og det som gjøres med og i kameraet ”Kinematografi”. Her avgrenser jeg vurderingen av anslaget til det som foregår foran kamera.
1. Setting, scenografi: Når filmen har startet ser vi i nært bildeutsnitt Francois som drikker kaffen alene. Vi hører han tar en slurk og setter kaffekoppen ned igjen. Vi er presentert for fortelleren. Scenen er ikke på skolen og sånn sett ikke premissgivende for hvor denne filmen er tatt opp. I neste innstilling presenteres vi for miljøet, da Francois møte kollegaer i skolegården.
2.Skuespillerne: Det er stor forskjell på framstillingen av fiksjonens karakter i bok og film. Mens romanfigurene skapes av ordene, skapes filmens rollefigurer av en blanding av personens fotogenitet, kroppsspråk, spillestil og stemmebruk. Første innstilling i ”Klassen” er på et nærbilde av læreren, hvor nettopp rollefiguren blir presentert. Vi leser på coveret til filmen at han spiller seg selv etter å ha skrevet boka, som er med på å pirre nysgjerrigheten på denne mannen (lik forordet i bøker).
3.Lys og farger: Film ønsker ofte å formidle, karakterisere eller understreke noe gjennom lysbruken. I anslaget i ”Klassen” er det relativt normalt lys – både ute og inne. Det er imidlertid mørkere på kafeen hvor Francois sitter alene med kaffen sin, enn ute i skolegården da han møter kollegaer på veien. Kanskje kan dette anspore til refleksjoner om det å sitte alene for Francois? Det er ingen overeksponerte bilder som visualiserer drømmer, fantasier og indre forestillinger hos filmfortellingens personer i dette anslaget eller i filmen.
4.Bildekomposisjon: Vi retter hovedoppmerksomheten mot den personen i bildet som snakker, eller den som beveger seg mest i forhold til de andre. Klassens første innstilling på Francois er myntet på å få tilskuerne med på at vi ser historien som fortelles ut fra hans ståsted. Med det nærgående bilde av ham innledningsvis, får vi umiddelbart et blikkfang som fastholdes gjennom resten av filmen. Det er vanlig å utnytte dybdeperspektivet i filmmediet, som lar ting foregå i både forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. I dette innstillingsbildet ser vi lite annet enn Francois.
5.Bildeutsnitt og rammer: Jeg har i det amerikanske manuset etter denne delen angitt hvordan bildeutsnittene er i dette anslaget. Det nære og delvis ultranære bildet av Francois gjør at jeg som tilskuer lett mister oversikten over motiv og omgivelser. Anslaget gir meg dette i neste innstilling. Når det gjelder valg av ramme rundt bildet, kan en definere dette i forhold til hvorvidt bildet har en lukket eller åpen komposisjon. Med lukket ramme foregår alt av interesse innenfor bilderammen. Det er tilfellet i dette anslagets åpningsinnstilling. I andre av filmens innstillinger, er det derimot en åpen komposisjon, hvor handlingen også foregår i kanten av eller utenfor det avgrensede bildet (dogmefilm).
6.Kameravinkel og kamerabevegelser: I Klassen er kameravinkel og –bevegelse preget av kjøring. Kjøring skjer inn mot eller ut fra et motiv, og signaliserer i den nevnte rekkefølgen at man enten vil undersøke noe, eller avslutte undersøkelsen. I anslaget er det en kjøring mot læreren som gir inntrykk zooming. Det er gitt avkall på all ytre staffasje for å sikre styrke og autensitet til filmfortellingen. Dett-e gir tillit til filmens autensitet.
7.Klipping, redigering, montasje: Filmklipping bygger på det faktum at vi tolker et bilde eller en bilderekke ut fra bildene som kommer foran og etter. I anslaget til ”Klassen” er det gjort bruk av tidsforkortede klipp (reduserer hendelser som tar tid til et par innstillinger), og noe parallell- og kryssklipping hvor scener som finner sted samtidig blir filmet parallelt. Det er ingen metaforiske eller tidsforlengende klipp i dette anslaget. Men regissøren har benyttet idealet om ”myke” og ”sømløse” klipp. Anslaget i denne filmen er elliptisk fortellerteknikk idet vi i framstillingen hopper i rom.
Selvvalgte filmer:
- Cantet, L.: Klassen (2006)
- Benigni, R: Livet er herlig (1997)
- Angus Gibson: Mandela – man of vision (1996)
- Nøren, M.F: Uteliggerens sang (2010)