Oppgave 1: Omtale av selvvalgt film – “Livet er herlig”

”Livet er herlig” er en varm film med en stor handling fra 2. verdenskrig: Fascismen og oppholdet i en konsentrasjonsleir i Tyskland på slutten av krigen. Men filmen handler også om kjærligheten mellom Guido, Dora og etter hvert deres forhold til sønnen Giosuè. Jeg har valgt denne filmen for å diskutere dokumentarfilm vsv fiksjonsfilm, og  nærmere bestemt å drøfte begrepet “faksjonsfilm”, “dokudrama” og “dramadok”. Det har pågått en kontinuerlig debatt rundt spesielt blandingen av det dramatiske og de dokumentariske og jeg kan derfor bruke “Livet er herlig” til å delta i denne debatten.

 Det er mulig denne filmen er på kanten av det vi kan kalle faksjonsfilm, men nettopp derfor egner den seg for en drøfting av dokumentarfilmsjangeren.

Først et kort handlingsreferat: Dora er italiensk lærerinne og Guido er jøde som har kommet til Italia for å jobbe som kelner. Da de blir kjent, har Dora en mann som tilhører de borgerlige sjikt. Vi aner gjennom enkeltscener og gjennom skildringen av miljø at han støtter den gryende fascismen i motsetning til Dora. Vi får innblikk i både fascismens utvikling og konsentrasjonsleir-livet gjennom denne filmen. Det andre handlingsplanet er forholdet mellom familiemedlemmene etter at Dora har skilt seg fra sin fascistiske mann, og giftet seg med Guido. De har da fått sønnen, Giosuè, og vi er på slutten av 2. verdenskrig. Far og sønn settes på toget til en konsentrasjonsleir, og filmen skildrer også Doras innsats for ikke å skilles fra familien sin. Hun krever å få være med toget, men havner i en annen leir enn far og sønn.  Med humor og fantasi får Guido Giosuè til å tro de er på et feriested med poenggivende leker og stridsvogn som hovedpremie. Livet i leiren skildres gjennom dette far-sønn-forholdet. Vi aner i “utkanten” av handlingen mellom dem alvoret i situasjonen når vi ser medfangenes ansikter og gjøremål. Filmens klimaks er da Guido blir skutt av nazistene rett før engelskmennene kommer med en ekte stridsvogn. Ved hjelp av en engelsk soldat, gjenforenes mor og sønn, og Giosuè utbryter: ”Vi vant 1000 poeng!”

”Livet er herlig” er en film jeg ved nærmere ettertanke plasserer som en fiksjonsfilm, men jeg fant den på dokumentarfilm-menyen to steder da jeg skulle velge ut filmer. Derfor var utgangspunktet mitt å plassere denne som en faksjonsfilm. Dette er en underkategori av dokumentarfilmen som kan defineres som en selvstendig, forløpsorganisert audiovisuell tekst av en viss varighet som framstiller noe som har skjedd (Nichols, 2001).

Selv om en skal være varsom med å definere dokumentarfilmen som motsatsen til fiksjon, kan denne filmen egne seg for drøfting av nettopp definisjonen av dokumentarfilmen. Handlingen antas å være fiktiv, men hovedtemaet er “Fascismen under 2. verdenskrig”, og det er noe som virkelig har skjedd. Jeg tok filmen for å være en faksjonsfilm da jeg startet på denne modulen.  Faksjon betegner alle former for kombinasjoner av fiksjon og fakta, og jeg trodde “Livet er herlig” i sum var en faksjonsfilm som dokumenterer og formidler begivenheter som ville eksistert selv om filmen aldri var blitt laget. Den skiller seg fra fiksjonsfilmen som er iscenesatt og arrangert for filmens skyld. Men det kan innvendes mot dette argumentet at de fleste filmer har scener og hendelser i omgivelser som ikke er fiksjon. Derfor blir det å plassere denne filmen blant dokumentarer ensbetydende med at de fleste filmer som har en faktabasert handling, er dokumentar. Slik er det jo ikke.

Dokumentarfilmen har siden den britiske dokumentarfilm-bevegelsen på 1920- og 30-tallet fungert som møtested for to tradisjoner – den retoriske og den narrative (Sørensen, 2007 i Kompendiet). Resultatet ble i følge Bill Nichols “En fiksjon (u)lik alle andre” (Nichols i Sørensen, ibid ). Dokumentarfilmens forhold til fiksjonen er todelt: Det er viktig å tydeliggjøre dokumentarfilmens nære slektskap med den klassiske fortellende fiksjonsfilmen, med nettopp bruken av fortellingen som en overbevisningskraft. Samtidig påpeker Sørensen at dokumentarfilmen i likhet med fiksjonsfilmen, preges av fortellingen, men at fortellingen har en annen funksjon i forhold til “verdens-begrepet” hvor kontrakten vi inngår med dokumentarfilmen dreier seg om å få tilslutning til prinsippet om at verden blir beskrevet riktig. Dermed blir filmskaperens argument det som primært skiller dokumentarfilmen fra fiksjonsfilmen. Dokumentarfilmen bearbeider filmatisk materiale hentet fra hverdagslivet, og reorganiserer et slik at det kan tolkes som et utsagn om verden. Jeg vil må innrømme at ”Livet er herlig” primært vil inngå blant fiksjonsfilmer siden alle er skuespillere, og scenene konstruerte. Samtidig er det klare budskap i filmen – både i en lille og den store handlingen, og en kontrakt med seerne om virkelighetsbeskrivelser som gjør at det var nærliggende å  plassere denne blant faksjonsfilmer. De øvrige filmene jeg har valgt er mer klassiske dokumentarer.

En annen årsak til at jeg fant denne aktuell for å inngå i faksjonsfilmer, er utviklingen denne sjangeren har hatt. “Dokumentarfilm er ikke virkelighet, men dokumentarfilmen har gjennom  de siste hundre år vært et viktig medium for å si noe om virkeligheten” (Sørensen, 2007). I følge Harms Larsen kan faksjon som begrep dekke alle former for medieprodukter hvor blandingen av “fakta” og “fiksjon” er interessant og problematisk og hvor blandingen har spilt en rolle. Enten, hevder Larsen, for publikums måte å oppfatte og motta budskap på, eller for avsenderens måte å framstille sitt stoff på – eller som oftest: Begge deler (Harm Larsen, 1990 s.12).  

Det som er karakteristisk for vår tids medier, er nye journalistiske blandingssjangre. Harm Larsen slutter sin artikkel med et enkelt skjema som kan brukes kort til drøfting av ”Livet er herlig”:

Dramatisk	Fiksjon
Episk		↑↓ Faksjon
Didaktisk	Fakta

Skjemaet illustrerer at man kan se på utviklingen av blandingsformene fra to sider: Fra fiksjonens synspunkt hvor man etterlikner forskjellige faktasjangeres former og uttrykk og gjør fiksjonen mer realistisk. Dette kan kalles Dramadokumentar (engelsk tradisjon og betegnelse). Den andre siden er fra faktasynspunktet hvor man gir sin framstilling av en sannhet en form og et uttrykk som er typisk for fiksjonen. Dette er nærmest Dokudramaet (amerikansk tradisjon og betegnele). ”Livet er herlig” har nærmet seg et alvorlig tema gjennom fiksjonen. Den har dramatiske virkemidler som det sentrale, men henspeiler også på faktabaserte hendelser i konsentrasjonsleirer. Dette er blitt stadig vanligere innen utviklingen av dokumentarfilmer som har TV som medium. 

Vi har sett realistiske filmer om konsentrasjonsleire før. Kanskje vil ikke dette fenge nye generasjoners oppmerksomhet. Vi har aldri før sett dette skildret gjennom å lage historien som en konkurranse om poeng for å skåne barn fra alvoret. I dette ligger den mer gripende framstillingen av et alvorlig tema i denne filmen som jeg må innrømme er en fiksjonsfilm.